Vi tok over hytta etter min svigermors bortgang i fjor. Det har kun vært oss som har stelt med plassen de siste ti årene så det var lett å ta over slik sett. Det var liksom vårt allerede.
Hytta er svært gammel. Dvs plassen Onsesvollen som det heter er nevnt bygdebøkene allerede på 1600 tallet. Rett nedenfor hytta ligger restene av den opprinnelige setra. Kun grunnmurene står igjen. Men de er godt dekt med vegetasjon.
Hytta vi bruker i dag er bygd opp rett før andre verdenskrig men inneholder gamle deler fra gammelstra. Blandt annet en dør med to speil. I speilene er det malt vaser med blomster. Vakkert.
Jeg husker godt første gang gemalen skulle vise meg hytta. Nå må du ikke bli skremt sa han. Den er veldig gammel og slitt. Og det var den. Rett og slett nedsarva. Med alvorlig sykdom i familien i mange pr hadde ikke hytta fått den pleien den trengte. Og etterpå prøvde vi så godt vi kunne å redde den. Ny kledning, isolering og en del utskifting av dragere. Godt var det for jeg tror ikke huset ville stått i dag hvis vi ikke hadde tatt affære. Det er stadig mye å gjøre med eksteriøret også. Men den ser flott ut nå i forold til når jeg så den første gang. Utrolig hva nye vegger gjør.
Når vi rev den gamle kledningen fant vi mye snedig inne i veggene. Kongler bundet sammen og tråden de var bundet sammen med hadde en eller to eller tre knuter mellom konglene. Disse lå plassert over vindu eller dør åpningene. Vi kjenner mye folk i bygda for vi har slekt der. Og en av disse gubbene kunne fortelle oss det at i bygdebøkene står det mange snedige historier om Onsesvollen.
Den gang settra enda var i drift så skulle hu stor kari og budeiene henens opp til seters med buskapen tidlig på våren.
Når hu stor Kari kom inn på stua bråsnudde hun. Midt på stue gulvet hadde vettene glemt igjen et linne. Et linne er slikt som de brukte for å reive ungene med.
Historien forteller da så at de måtte gå tre ganger rundt hytta i hver retning mens de korset seg. Når de gikk inn igjen var linnet borte.
Det er utrolig artig å ha ei hytte med slik historikk.
Til venstre på bildet vises det godt hvordan tilstanden på hytta var over det hele første gang jeg så den. Vi har svært mye igjen å gjøre.
Før mens gemalen var liten sto det en enorm vedfyrt komfyr der inne. Og all soten og røyken hadde satt sine spor i veggene de var svært mørke. Det gikk faktisk ikke ann å lese der inne.
Nå er veggene blitt lyse og alle de gamle vakre møblene kommer til sin rett. Vi har svært mye igjen. Ja jobben er faktisk så å si nettopp påbegynt. Men vi gleder oss og fryder oss med å pusle og stelle med hytta.
På tiden bestefaren kjøpte hytta på 50 tallet var ikke slike gamle bondemøbler stort verdt. De var billige møbler, funksjonelle men ikke så mye mere enn det.
Når gemalens bestefar kjøpte hytta var det ikke stort med møbler der. Så kråskapet ble bært langt for å komme frem til hytta. Det var langt til veien den gang. Vi antar også at skapet mistet toppen og bena i samme vaset på grunn av lav takhøyde inne i huset.
Glade er vi i dag for at slike møbler var lite verdt den gangen. For nå kan vi glede oss over gamle erverdige møbler. Slike gir stemning og hygge.
Det kommer sikkert flere hytte innlegg. Det er en fryd å stelle der når det er så mye pent å stelle med.
Og noe som helt klart skal skiftes ut, som feks disse stolene her.
Taket er ikke ferdig malt enda. Men sjekk drageren er ikke den fin da. Den ble grundig vasket så masserte jeg inn et tynt lag med olje heftgrunn. Synes det ble pent, treverket vises stadig men møkka og brente flekker forsvant.
kråskapet fra forrige innlegg “brettet ut”. Det står åpent når vi er der. jeg liker å se på –skjær pent av osten- fatet, de gamle koppene og så er det også lett å finne vindunken som alltid står her. ;-) Bildet på veggen er av dengang kronprins Olav og kornprinsessen Martha. Herlig bilde synes jeg. Den utskjærte tingesten siden av et fabeldyr er spikket til av gemalens gammel onkel.
Bordet er også svært gammelt. Første gang jeg kom opp var det dekt med to voksduker som hadde grodd inn i hverandre og inn i bordet. Usj! Hytta hadde vært lekestue for gutteturer en stund. Etter mye skraping og vask kom det også fram slik det skal være. Og er i dag en koselig spiseplass. Dette bildet er tatt før vi malte.
I taket kan det lett sees hvor mørk hele hytta var.
Den gamle døra. På grunn av plassmangel er den dessverre halveis gjemt bak slagbenken. Men med tid og stunder håper vi på å få utvidet litt slik at døren kommer til sin rett. da som dør inn til et nytt sovekammers. =)
Slagbenken i seg selv er jo også vakker. Den angir farve temaet for hele hytta synes jeg. nei jeg har slett ikke tenkt å male den fordi solene og en del andre smpting er også malt i denne farven. Det er bedre å jobbe med det en har da. Dessuten synes jeg ikke alt skal være hvitt på hytta.
Madrasseb på benken venter på nytt trekk. Nå ligger det et retro brunt og oransje trekk der fra Ola påls tia. ( skrekk!!! )Et fleece pledd fra Ikea skjuler styggedommen i mellomtiden frem til jeg finner ut hva slags trekk jeg skal ha der.
Kjøkkenkroken som slettes ikke er mye til kjøkken. Vi har nettopp revet ned veggen og skiftet vidu. Men om ikke så alt for lenge kommer det en kjøkkenbek foranvinduet der. og nå skal vi også ha en vask der. Gleder meg til å slippe å vaske opp i plastikk baljer. Vann er ikke innlagt i hytta så her er det nøysomt og det kommer det til å fortsette å være.
Ei hytte skal være ei hytte. Ikke enebolig nummer to. Noen i familien vår har det. Uansett hvor mye hygge og kos de klarer å lage det/ bli aldri bli som ei skikkelig hytte for meg når det er oppvaskmaskin og varmekabler i alle gulv.
Jepps mye igjen å gjøre men jeg gleder meg til det. veien blir til mens du går heter det seg. Og det stemmer. og enda bedre blir det jo når man kan kose seg med å fiske plukke sopp og kose med kattene som leker og storkoser seg på hyttetunet.
Tudelu!
