En shoppaholikers bekjennelser

Noen har svart belte i shopping og leter febrilsk etter siste nytt. Da spesielt alt som er i pasteller, med eller uten polkadotter eller roser. Everything goes.
Fargeklatter på rekke og rad i hyller og skap. Og selv erklært koppe avhenging. Må stadig vekk ha nytt. Ja og så hagler unnskyldningene overfor mannen og bortforklaringen hvorfor denne ene ( eller flere som i all hemmelighet) er kjøpt inn. Selverklært kjøpestopp har vist seg å være en utopi. Og alt dette er utrolig morsom lesning.

Gemalen min sitter og kikker på Top gear nå. Må innrømme jeg vrir nakken av meg( pcn står motsatt vei i forhold til tvn) for å få med  meg litt av programmet. De gutta får meg til å le så jeg griner. Ja det gjør den fargespekkede bloggen også.
Øyene i nakken oppdager plutselig en svær rosa klatt på tvn, mens James May priser den opp i skyene. Hva i huleste er dette? Jeg ser på den rosa fargeklatten og tenker øyeblikkelig på den polkedott pastell erklærte shoppaholker bloggen og fniser for meg selv.

Ah dette må da være den ultimate bilen. Rosa så det holder, med et lekkert interiør. Og når bilen vises fram med en posh Mrs Penelope  i baksetet med  Parker foran rattet så ler jeg enda mere. En passende bil for en bloggdronning.

Rosa bil?  Nei takk. Det finnes jo ikke bagasjerom i den. Skrekk!

 Det er jo ille for ALLE shoppaholikere. 

Harru sett. Til og med to hjul. Her må det da gå fort i svingene fra den ene interiør butikken til den andre.
Og grillen i front et jo uberlekker. "her kommer jeg" Unna vei!
Bilen er til og med en Cabriolet. Det er bare å fjerne taket mellom regnbygene. Antagelig blir taket sjeldent hatt opp, siden det er langt mellom oppholdsvær til tider.

Dette må da bli rene concord shoppinga.

Så ser jeg James May teste denne bilen i trange trafikkerte engelske gater i en landsby som nesten er mindre en bilen selv. Ja James forteller at bilen er  hele åtte meter lang!!

Rask shopping?
Ikke bare å smette inn på en parkeringsplass og lure seg inn på en interiør butikk? Hele vitsen med bilen  (altså bortsett fra det åpenbare at den er rosa, faller bort. Med mindre man flyr den og håper på at at enhver interiørbutikk har helikopter pad på taket.

Tja Ikea kan hende men resten??

Nei da er London å foretrekke. Bilen flyr jo ( liksom) så da må man selvsagt dra dit på shopping. Polkadotter og rosemønster i fleng. Akk for en himmelsk shoppetur.

At jeg synes bilen er latterlig bør vel være åpenbart. Hvis noen tro jeg er slem når jeg skriver dette så tar de grundig feil. Jeg elsker å lese denne bloggen. Selvklært shoppaholiker som har tydelig selvironi og vet å le av seg selv. En arti penn som synes å aldri gå tom for blekk.
Bloggstokkmila. Et nytt ord fra den kanten, er helt herlig. Har vi ikke alle den mila i blandt.Og det er lov!!!
Så denne  posten er nok ment som oppmutring og takk til bloggedamen for inspirasjon og lattersalver.
Å ha selvironi når man blogger er både til fornøyelse for andre men også for en selv.
Jeg er shoppaholiker selv. Og har sneket mang en ting  inn i huset( eller i hagen) Min søster for eksempel har hatt klær i skapet i "mange år"
Unnskyldinger er gode å ha, både for klesgale,plantegale eller koppe gale. Og de er ytterst fornøyelig å lese.
Tusen takk til  damen. Du gir alltid så mye av deg selv og får oss andre til å le. Om bloggstokkmila kommer å tar deg så vit at det er et kjent syndrom for andre også her  inne.
Tusen tusen takk!  :)


Og om noen stadig er i tvil om mine hensikter med denne  posten så vit at jeg synes denne bloggen er helt fantastisk og er svært glad for at hun skriver og deler slik av seg selv.  Hun får alltid oss andre til å le. Så jeg håper på å gi litt latter tilbake til henne. :)

Og hva meg selv angår. Siden jeg ikke har sertifikatet engang så må jeg nok takke med bussing og en 80 liters knall turkis sekk på ryggen når jeg shopper. Ett latterlig syn pesende opp den laaaange trappen på Ikea. Eller enda verre, en trang liten interiørbutikk. Jeg hadde nok kommet hjem med et lass koppeskår i sekken, surt betalte.

Neida. Jeg har min egen Parker. Men å si, du kan du kjøre meg til byen, jeg vil shoppe litt. Mens jeg gjør det kan du sitte i bilen med en lunken kaffe fra nærmeste Narvesen og vente?
Utopi, hadde tatt seg ut. Nei heldigvis har jeg en rasktvoksene trettenåring som stadig vokser ut av klærne sine. Jeg til gemalen: " Poden har vokst fra mange klær igjen. På Lørdag må vi på Obs lade å handle klær til han"
"Å, igjen?" sier gemalen og fortsetter videre. Synes vi var der for bare to uker siden?????

"Ja men nå er strikkene på boxershortsene helt strukket til bristepunktet og poden hadde glemt å fortelle det så jeg viste det ikke da. Dessuten har  han slitt hull i så mange sokker igjen så nå må vi bare!!

Javel sukker gemalen. " Mens du handler, så stikker jeg innom byggvare avdelingen og får tak "xxettellerannet".

Jeg svarer" Ja så kjekt da slår vi flere fluer i en smekk og slipper å kjøre dit igjen på en stund".

Mmmmm...Svarer gemalen. ( og ser litt snål ut i ansiktet)

Jeg ler inni meg selv. Mens han går inn på byggen, sniker jeg meg tvers over gangen og inn på en interiørbutikk. Tiden er knapp. Jeg springer rundt i butikken ( uten 80 literersen takk og lov) Og skyndter meg å handle litt. Stresser veldig i kassen og sikrer meg at han ikke er å se enda. Springer så som et himla lyn opp til obs sporten og begynner omsider å lete etter klær til poden. Og når han kommer så har jeg all verdens unnskylding for at vi ikke er ferdige enda. Han har prøvd flere ting og vi har ikke funnet noe som passer enda, dessuten er det vist feil farge på ting...

Gemalen sukker over tenåringsfaktene, og tusler resignert bort til fiskestengene.

"Hysj! Ikke si NOE om at vi var  innom Xinteriørbutikk før vi gikk hit!  formaner jeg poden. Han sukker, men så gliser han.

"Mamma da skal jeg ha den Puma genseren( som jeg synes var veldig dyr) Og kikker utforende på meg.
Jeg sukker. Okey da.

Når vi endelig kommer til kassa, kommer gemalen ruslende. Med fiskestang og hendene fulle av sluker og ny boks til markene)

" Ja vi trengte nytt til hytta sjø" Han gliser.

Jeg sier overhodet ingenting, men innser jeg er slått i mitt eget lille spill.