Mitt eller barnas juletre?

Når  barna  var mindre så var det de som pyntet treet vårt. Jeg gikk over treet etter de hadde lagt seg for  å fordele pynten litt  mere jevnt over hele treet. Som regel så det  ut som en slagside med amrikanske tilstander på forsiden og helt tomt  på baksiden.
Etterhvert som de vokste opp( de er nå 13,14 og 17 år) så endret denne pyntemåten seg  lite. Nå fikk treet i det  minste kanskje litt  pynt på sidene og treet så ut som et utvasket amrikansk tre.
Så fikk jeg helt dilla på trepyntinga selv etterhvert. Og  la  meg  må innerømme det, stadig vekk mere i hva de gjorde. Prøvde å forklare hvordan, og gjemte i skjul bort snømenn i beste Las Vegas stil.

Så for tre år siden fant  jeg  ut av vi skulle ha to trær. Ett for barna med all den røde  julepynten, det skulle stå i tv stuen, og mitt i finstua og spisestua ( de to rommene  henger sammen) Det  var alle vel fornøyd  med. Jeg satte på lysene så de ikke floket seg helt for dem, det var  helt greit, den skjønte de. Så satte jeg frem esken med rød og litt mere glorete julepynt og sa værsgo!
Det gikk fem minutter så hadde de halvhjertet slengt  på julepynten på treet.


Da så jeg  litt rødt." I de siste  årene har dere klaget  på pyntinga  mi., Når dere først får et eget tre så gidder dere  knapt å pynte??!!"

Minstemann skjønte ikke helt  hva  jeg pratet om, størstemann så ut til å gi blanke F og midterste (som hadde klaget mest) så litt beskjemmet ned på gulvet.
Neste år sa jeg så er treet bare mitt. Sånn er det  med den saken!

Og siden da  har det  ikke vært et pip.

Helt umulius er  jeg jo ikke da. Dette er en engel en av dem laget for mange år siden. Den sitter alltid sammen med en like krokete og annen misformet engel inne ved treets stamme, hvert eneste  år.

I fjor oppdaget  jeg at julesokkene var søkk vekk. Ikke at  jeg var  lei meg av den grunn, de var som tatt  ut av en glorete Las Vegas sovernir butikk.

Så da barna  hadde lagt seg sånn ganske så sent  på kvelden (rettelse natten) Så satte jeg meg ned og dro frem fra de gjemte lommer.
Jeg hadde da en plan!
Om morgenen når de sto op,p var treet pyntet med godsaker,og ved treets fot sto som alltid tre flasker Dahls julebrus.
Snasent og genialt tenkte  jeg, Og var såre fornøyd med meg selv.

Men noe Åååh så kulteller artig  mamma!  kom det  ikke. De rasket  med seg snopet og satte seg foran laptopene  igjen. Tilbake sto jeg temmelig slukøret.

Her hadde  jeg altså sittet til klokken tre om natta og tredd popcorn og snop på snor. Snøft!

Det blir ikke noe eget barnetre i år, ei heller julesokker, og i hvertfall ikke et snoptre.
Nei i år blir alt satt i tre små skåler og ferdig  med det.

Jeg ser uansett  neppe snurten av dem før jeg må rope og mase på de at nå er det på tide å få på seg fintøyet.

Alt var så mye bedre den gang barna var veldig små. Da kunne jeg gjøre hva jeg ville og de smilte storøyd tilbake og var så glade.

Akk den var den gang.