mandag 19. oktober 2009

Fandens fluer og oldemor

Hallo i luken!

Lenge siden jeg skrev. orken har  ikke vært der. Værsyken og ene eledigheta etter den andre har påvirket  meg  her. Sånn er det  bare  livet  kommer  i klumpvis  og det er det dessverre ingenting  å gjøre  med.

Jeg  har fått trekt ferdig sofaen min. Bile har  jeg  ikke tat tenda fordi jeg  må få fatt  i noen kantbånd.

Ellers går jeg  og klør etter  å pusse  opp gangen fjerne en vegg  og bygge en ny slik at vi får større bad. Fabulrerer på om jeg skal ha  bryst panel i gangen eller  bare tapet. Det er mange dører der så jeg  heller  mest  mot de siste så det  ikke blir for mye av det gode. Tom for hvitmaling er  jeg  også. Fy skamme  meg slik går jo bare  ikke ann.

Antageligvis og forhåpentligvis  får vi nytt  spisestue bord snart. Et som er  i samme stil som salongbordet vårt. Bordet er etter svigermor  og står lagret  i et  hus som er utleid. I følge min svigerinne hdde de funent bordet slengt  ute  i haven og spybøtter  på trappa. =( Enkelte studenter vet  ikke  å respektere andres eiendeler. =(  Bordet e r nå satt  inn igjen. Vel tilstanden på bordet er  noe  uvisst. Krysser fingrene  for at det er stadig  like  helt  og malbart.

Værsyken har  kidnappet  meg. dagene virker trøstesløst  lange  og triste. Noen synes høsten er vakker. For  meg er den bare elendighet  når alt dør og lange tunge  mørke dager kommer.

For  å toppe det hele har den ene katten vår vært forsvunnet i over en uke nå. Han er ikke  påkjørt for da hadde vi lett kunnet finne  han nede ved veien her. han er bare  6,5 måneder gammel ikke store karen med andre ord, men nettopp i den alderen hvor de kan finne på å reke seg en tur. Han er typen til å flytte inn hos andre også, så kosete  og menneskekjær som han er. Jeg er bekymret. Siden vi flyttet  hit 5 desember i fjor har vi mistet de to kattene vi hadde  med oss, påkjørt. Så er det Timini som ble påkjørt  i August , han berget  med et nødskrik men mistet et forben, så er det da Salomon som nå er søkkvekk.

Jeg glemte  å si at  bremsene en dag når vi var  ute  og kjørte plutselig ikke virket  også.

Det føles som fanden har kommet  og tatt oss.

Kunne  ønske det  var sommer, sol, varme og lyckliga dagar igjen.

1726579-rose-patio-xl

7 kommentarer:

  1. Huff, det kan vel bare gå oppover nå da. Håper dere finner igjen katten.Er jo dessverre slik at avogtil går livet i bølgedaler,men skjønner godt at det er noe herk.
    Klem Kristin.

    SvarSlett
  2. Det var da mye trist på en gang....enig med deg, har problemer med å glede meg over høsten, men ikke lenge til sola snur nå;)
    Håper katten dukker opp igjen;)
    Prøv og kos deg denne uka, det meldes fint vær!
    Klem fra meg;)

    SvarSlett
  3. Livet skal visst ikke være så enkelt bestandig!...jeg har også hatt noen dårlige dager nå. Alt jeg tar i går galt virker det som ;) Men det må snu og gå den rette veien igjen. Har også hatt bil-problemer, og ikke fått unger tidsnok på skolen, gamle nøkler har blitt borte og skapt problemer osv... Godt sola titter innom oss iblant, ellers hadde alt vært grått og trist til tider! Men det er i motbakke det går oppover sies det! Ønsker deg en fin kveld :) klem

    SvarSlett
  4. Så kjekt å se deg her igjen!
    Hatt planer om å ringe i noen dager nå, men har hatt det så innmari travelt. Mye som skal ordnes før barnedåpen, og når været er OK.
    Men det blir vel flere fine dager nå? Jeg må røske litt opp i hagen for å få plass til litt løk. Ikke spesielt pent der ute etter 3 måneder med regn....
    Og sånn liksom bare for å nevne det, så har jeg 30 liter hvitmaling her, om du får abstinens....!
    ;)
    Ang bordet, kan selve platen ha tatt skade,men den kan byttes lett ut! ;) tvi, tvi!!!

    Håper katten kommer til rette da, men jeg har da også en supersnill pus for mye her, om du har lyst på. Godt dressert og suveren musefanger! (den grå)

    SvarSlett
  5. Har savnet deg, så det er godt og se du er tilbake.
    Det er tungt og ha det sånn som du har det nå. Jeg synes høsten er vakker,men for noen år siden så hadde jeg det sånn som du har det nå. Det er ikke godt og ha det sånn.
    Jeg håper du slipper og ha det sånn til våren kommmer.
    Håper katten kommer hjem igjen snart.
    Mister bremsene på bilen hørtes skummelt ut.
    Ønsker deg en fin dag
    Klem Synnøve

    SvarSlett
  6. Synd med katten, håper den kommer til rette igjen.

    Og husk det blir sommer sol og blomster snart!!! Må bare ha denne hersens vinteren først sjø ;)Klem fra meg

    SvarSlett
  7. Heisann!
    Dette hørtes slett ikke bra ut...
    Får håpe katten kommer hjem igjen, stakkars...
    Høsten kan være ei tung tid, det har du rett i...vi har vel alle slike perioder da alt virker tyngre enn vanlig.
    Jeg prøver å ha noe å se fram til hver dag, noe å kjenne glede over, og jeg finner som regel noen hver dag..ikke bestandig så mye som skal til:)
    Sender deg noen varme tanker, så får vi håpe at høsten går fort og vinteren like dan:)
    Klem til deg!

    SvarSlett

koselige kommentarer.