Hagekunnskap del 1.Grunnleggende kunnskap.

Jeg har  lovt  å lage en hageserie  her inne for de interiør interreserte som også vil ha hagen på stell. Mange sier at de aner ikke hvor de skal begynne. Del en her ikke av det morsomste slaget men det mest  nødvendige.

Å ha grunnkunnskapen i orden er kjempeviktig for å få plantene til å trives. Trives plantene blir de store og fine og dermed  mindre plass til ugress også. Det sier seg selv at når bedene er fulle så blir det mindre arbeide. Det er atskillig mere arbeide å klippe plen enn å pusle litt i hagen. Våronna er viktig selvsagt. Likeså en lukerunde  litt utpå når man ser at det  har kommet opp litt ugress for det gjør det  uvilkårlig uansett.

Første bud. Hage er IKKE arbeide.

Hage er rekreasjon. Viste du for eksempel at hage er vitenskapelig bevist å ha meget god innvirkning på depresjoner? Jupp helt sant. Mennesket er  barn av naturen selv om vi har beveget oss mye vekk fra det.

I england  er hagekulturen sterk. Der er de født med spade  i hånden på samme måte som vi liksom er født med ski på bena. Nå er det ikke alle normenn som er født med ski på bena, hage er da et glimrende alternativ.

Mange tror også at vi har elendig klima, men viste du at selv oppe i Finnmark er det mange flotte  hager? Det er arktisk klima men likevel er hage interressen stor.

Nå til de "tekniske" kunnskapene man må ha.

Planter har forskjellig krav til vekstforhold. Sol eller skygge, noen liker også litt av begge deler.

Ph verdien. Noen planter liker sur jord andre basisk og  noen nøytral og ganske mange er ikke så nøye  på det. Grunnen til at  ph verdien er så viktig er at planter har forskjellig krav  for å ta opp næringstoffene ordentelig. Rhodedendron er en kjent surjords plante, får den ikke sur jord sturer den og kan til slutt dø, fordi den ikke få tak i næringstoffene. Blåveis er veldig glad i kalk  altså basisk og må ha det  av samme grunn.

Akeleier er en av plantene som er slett ikke så nøyepå hva slags jord de har.

De forskjellige  jord typene.

Sand. 

Sanden er veldig drenerende.Det vil si at det blir aldri veldig fuktig. Næringstoffene "renner" også fort igjennom jorden. Derfor  må man også gjødsle litt oftere. Man må også tilføre kukompost eller hjemmelaget kompost for å få nok næringstoffer samt at den endrede strukturen slik "påfyll" gjør slik at jorden holder fukt bedre. Sand uten større stener er svært lett å grave i.

Siltjord.

Siltjord har mye av sandens egenskaper. Siljorden er sand som er så fint "malt" at den ligner nesten ligner mel. Det er som å skjære i smør når man graver i den ( uten sten her og). Slik sett er siljord lettest å grave i. Bakdelen er at på grunn av de superfine kornene blir jorden veldig kompakt. Plantene trenger oksygen i jorden, dermed er det viktig å tilføre litt større matriale for å øke luftigheten. Siljord mister også næringstoffene  hurtig, men inneholder naturlig litt mere næringstoffer enn sandjord. Humuseller kompost hjelper til å holde fuktigheten samt å gi jorden organismer, (mere om de lengre ned)

Sand og siltjord forekommer ofte ved elevdeltaer.

Svart nøytral hagejord er det ultimate for de fleste planter. Det er ikke så mange som har det, men ved hjelp av  bearbeiding av  jorden kan man få til det. Kompost er veldig viktig i så måte. Svart jord er luftig men drenerende. Her trives de fleste planter godt. Kalk elskende eller sur elskende planter må likevel ha ekstra hjelp. Rhodedendron surjord gjødsel, blåveis kalk, feks skjellsand. Nøysomme planter trenger kun vanlig gjødsel.

Sur jord finnes der det er  mye  barskog. Den kan variere. I østerdalen vokser det mye Furu og jorden er som regel sand, men likevel sur på grunn av bartrærne.  Myrjord er også sur men holder da mere på fukten med mindre jorden er veldig godt drenert.

Leirjord. Denne er nok mest utfordrende. Jorden er tung og  kompakt og det er god trim i å grave i den. I fuktig vær blir den sleip og veldig tung og i tørtvær veldig hard og til støv om du klemmer på bitene. Den holder naturlig nok derfor  lettere på næringstoffene. Leirjord trenger kompost og grov sand for å øke  luftigheten i jorden. Veldig kompakt jord gjør det vanskelig for plantene å utvikle røtter, det har selvsagt stor påvirkning på veksten. Leirjord er stor sett ganske nøytral. I dalstrøk er det mye leirjord, her i trøndelag er det mye av den.

Her fra min forrige hage. Jeg hadde siltjord som jeg bearbeidet slik jeg skrev om siltjord ovenfor her.

Resultatet var en frodig hage med  minimalt ugress fordi plantene fylte ut bedene skikkelig.

Gjødsel.

Gjødsel kommer i mange former. Kunstgjødsel er fremstilt av oss mennesker. Det inneholdt forskjellig næringstoffer alt ett hva man skal bruke det til. Bakdelen er at det ikke blir organismer

i jorden. Organismer er ørsmå dyr og bakterier som er veldig viktig for jordens kvalitet dermed plantenes trivsel.

Sitat Bioforsk:

God jordstruktur er viktig for å sikre nok luft, vann, fysisk spillerom og dermed næring både for organismene i jorda og for planterøttene.

Jord med god struktur er bygd opp av aggregater som består av mineralpartikler, humus, levende og døde organismer, luft og vann. Aggregatene oppstår når partikler av sand, silt og leire blir klistret sammen med organisk materiale ( Planteavfall,møkk ol) . Ekskrementer fra meitemark er viktige bygge-steiner i disse aggregatene.

Meitemarkganger bidrar til luftveksling i jorda og er viktige drensrør for vann. Antallet ganger varierer med jordart, fuktighetsforhold, lengde på vekstsesongen, klima, vekster og drift av arealene. På leirjord med korndyrking i Sør- og Midt-Norge ble det like under ploglaget i snitt funnet ca 600 markganger per m2. Syv år seinere, etter et omløp med mye eng, hadde antallet økt til ca 800 markganger per m2.

At meitemarken er god for jorda har du nok hørt før. :)

Organisk hage er en hage hvor kunstgjødsel ikke er brukt. Her er brukes kompost både fra egen og feks kukompost som du får  kjøpt. Beste jordforbedring er å få tak i kumøkk.

Kompost eller møkk må være ferdig omdannet. Er komposten ikke ferdig omdannet til jord bruker komposten Nitrogen for å omdanne seg dermed får ikke plantene det de skal ha. Kumøkk som ikke er ferdig "brent" som det heter blir så sterk at den rett og slett "brenner" røttene og  planten kan faktisk dø av det.

Barkdekke  i bedene er ikke alltid  like heldig på grunn av barken ikke er ferdig omdannet og tar Nitrogen for å omdanne seg på bekostning av  plantene. Likeså er det unødvendig om man planter tett nok.

Følg alltid dosering anvisningen på gjødselen uansett kunst eller organisk gjødsel, er du litt usikker på om en plante trenger så mye så halver doseringen og se  hvordan det går. Planter som skal gi frukt og grønnsaker trenger mye gjødsel i forhold til en staude.

Sol og skygge.

Noen planter liker skygge og noen sol.  Av alle faktorer som kreves for at planter skal overleve, så er  lys det viktigste. Uten lys dør en plante ganske raskt. Dette på grunn av fotosyntesen. Den skal jeg ikke gå særlig inn på her annet enn at fotosyntensen er det planten gjør for omdanne næring til energi. Mere kan du lese om det her.

Lysforholdet kan også påvirke en plantes bladfarge. En Rodgerzia ( bronseblad på norsk) Blir rødere i fargen i sol enn i skygge. Noen planter må ha godt med lys for å få frem fargen på både blomster og blader skikkelig, andre vil ha  lite. Slik informasjon står som regel på plantene når du kjøper dem i form av forenklede soler. Les alltid informasjonen på merkelappene. Er du ute etter planter til et skyggebed nytter det lite å komme  hjem med solelskende planter.

Noen planter er ikke så nøye på det. De liker gjerne begge deler.Vandrende skygge er også noe som flere planter liker. Har du veldig tørr jord kan det være en fordel med det slik at  jorden ikke tørker ut så lett. Ideelt er da skygge midt på dagen mellom 11 og 1600 når solen er  på det sterkeste.

Hosta ( breibladlilje på norsk) er en plante som liker skygge eller vandrende skygge og en fuktig vokseplass, untak finnes selvsagt når det gjelder lysforhold men tørke liker de ikke uansett. 

Herdighets soner.

På plantelappene skal det også stå hvilken sone plantene kan trives opp til.

En rose merke H1( H for herdighet)  overlever sjeldent høyere herdighetsoner.

I Norge er  herdighet sonene delt inn i 8. H1 er best og finnes kun på svært lune gode plasser på Sørlandet og enkelte plasser på vestlandet. Innlandsklima ( og man skal ikke langt inn i landet for å få det) har høyrere sone.

Herdigheten er basert på hvor lang vekstsesong man har og minimums temperatur igjennom året spesielt på vinteren grovt sett.

I en hage kan man ha flere klimasoner. Sol og skyggesiden av en stein er to forskjellige klimasoner i støk med  lav herdighets sone. Høyere soner slik som 7 og 8 er ikke forskjellen så stor som feks i sone 4. Jordtypen påvirker også herdigheten. Tung vår jord blir det ofte stående vinterfukt i, det liker ingen planter, slik sett er godt drenert jord best og øker herdigheten på plantene av samme årsak. Dog man kan ikke dra alle planter over samme kam.

Her kan du se klimasone kartet det Norske hageselskapet har utarbeidet. Det er basert på erfaringer og viten om klima over lang tid. Her trykker du på ditt fylke og får da se hva slags sone hagen din ligger i.

 Klimasonekartet

Når jeg ser på kartet finner jeg ut at hagen min ligger i sone 4. På en god  lun plass med godt drenert jord kan jeg likevel ha sone 3 og på en åpen vindutsatt plass sone 5. Vind påvirker temperaturen mye nemlig.

Stauder kan man "jukse" litt med herdighets sonene. de visner uansett ned  på vinteren. Busker og trær derimot kan få frostskader. Busker og trær som blomstrer på fjorårsskudd vil da aldri blomstre og vitsen med de er vekk.

Å velge riktig plante kan virke  å være vanskelig når det er så mye  å forholde seg til. Ut å se på hagen din! Sjekk jorda. Smuldrer den i handa di når du klemmer på den er det enten silt eller sandjord. Holder den seg sammen litt men løsner etter en liten stund er det såkalt god hagejord . Holder den seg til en klump er det leirjord.

Bøker jeg hadde spesielt god nytte av når jeg skulle lære de grunnleggende kunnskapene var en bokserie med Alan Titchmarch en av Englands store hageguruer.  How to be a gardener.  Den er  på engelsk men inneholder alt man trenger av grunnleggende kunnskap. Mye og mere enn det jeg har skrevet her står i boken. For meg var boken en hagebibel.

Om du ikke har lyst på boken så skriv ut denne blogg artikkelen. Det kommer flere innlegg i denne hageserien for dere, og da av de  mere morsomme slagene.:)

Eventuelle spørsmål dere har svarer jeg  på under her ikke i bloggene deres så alle kan få nytte av svarene. :)