Gjenbruks humør?

Uten å gå noe videre  inn på hva som har skjedd så har jeg i dag en dag som bare har vært grusom fra ende til annen. En slik dag hvor  man tenker finnes det  overhodet noen rettferdighet  i verden og alt er bare dritt  og  kjempeleit. Men så en eller annen gangen snur man i døra og  møter seg selv  i fleisen og tenker. Jisses!! Hallo du det der  blir det søren ta  meg  ikke  mye bedre av. Alvorlig talt!
Så jeg bestemte meg for når alt som måtte gjøres unna så skulle  jeg søren tute meg  ha en god dag åkke som.
Så jeg satte  meg ned (vel vitende om at nå burde jeg egentlig ha malt dørlister  i stedet) med dilledallet mitt.

Og  hva er dilledallet??
Joda du det er spisestuebordet  mitt som man ikke lenger kan se. Det som blokkerer synet er x antall bilderammer til oppussing, malingspann og lamper som skal fikses opp, symaskin og blonderier, paljetter  og strykemerker. You name it I got it.

Som gemalen sier hver Novemeber når spisestue bordet blir til dilledallet igjen. "  Same  prosedure as last year"
Jupp og  jeg er stolt av det. Selværklært kaoslager, rotete til tusen når  jeg holder på, ensporet så stakkars støvsuger og vaskemaskin må snart på oppfetningskur. Å sje  kor æ bryr mæ- Æ kose mæ.
I går hadde  jeg et aldri så lite ærend og  hadde vel egentlig ingen planer om noen form for pådragelser, men hva skuer så mine øyne  i nabobygget  hvor jeg skulle. En gjenbruksbutikk....

Alle gode  intensjoner reiste av sted og er ikke blitt sett siden...

Er forøvrig IKKE savnet.
Disse bildene ble tatt  på stuebordet som er det eneste bordet  i hele huset som ikke er angrepet av  oppussingskaos viruset.

Lommeboka  ble  også veldig fornøyd. 70 kroner for alt dette er  ingenting  å si på. Nok til å gjøre etterhvert  trist tryne glisende.

Og dilledallet, ja det får du se  litt av  i morgen.

Tudelu!