En stige med sjel

Jeg  liker detaljer. Teksturen på et objekt teller like  mye for  meg som fargen den har. Jeg liker også kontraster, spesielt  røft mot sirlig og gjerne romantisk.
Tidlig  her  i sommer var vi på hytta og  jeg fikk for meg at stigen som har vært på hytta  i en mannsalder kunne gjøre seg  i drivhuset eller  i hagen min. Hurtig tenkt, og  hurtig bestemt, den ble  med hjem. Ingen turde  å klatre  i den lenger  likevel. I løpet av sommeren har den blitt dekorert og flyttet  på mange ganger. Jeg elsker den rett og slett. Det furede værbitte treverket, noen gamle  malingsflekker, gamle spikre, en stige  med sjel.
Et  minimalistisk blankt kjøkken for eksempel er for meg et objekt uten sjel. Det er bokstavelig talt en blankskurt flate uten en historie  å fortelle  uansett  hvor gammelt det blir.
Men stigen min den forteller  om forgangne tider, den omfavner min tid  og  mine  utrykk og blir  med  i fremtiden med sjel. Stigen bor  står  nå inne  i drivhuset  og  selv  om det ikke er en eneste plante  i nærheten akkurat  nå så er det så mye liv og sjel i trevirket at det er liv der inne uansett.

 

 


Ha en flott Lørdags kveld!