Nostalgi

12  år går veldig fort. I går hadde poden 12  års dag en stolt og vemodig dag for meg. Sparkebuksene er byttet ut med Bjørn Borg boxere, Natusan byttet ut med cologne. Neste år er han tenåring, men allerede nå kan han ikke lenger kalles for bare barn. Det er vel egentlig lenge siden det. Barnebursdag skal det bli også. Men det er ikke  lenger kake og brus de vil ha  , taco og  pizza samling rundt bordet er stasen, så opp på rommet  og spille, kjøre  om kapp eller konkurere på Gitar Hero.
Ja det er andre dager nå enn hva som var.
Men det er dagene man har akkurat  nå man skal glede seg over mest. Å følge  med  på utvikling av stompen min fra  gutt til mann er spennende. Hver dag er en utfordring  og  hver dag er en glede.
Lurer  på hvor lenge det er til han snakker i bass og falsett samtidig.
I går hadde vi familie selskap og selsagt fant jeg fram finkoppene. Stas  å dekke opp pent synes jeg. Hadde ikke så mye tid til å lage dekorasjoner  men en god kvist Clematis viticella ble andektig klippet ned fra busken.






Koppene  har vi arvet fra svigermor. Jeg er svært glad for dem. Passer  meg akkurat. =))


Siden han nå er så stor så er kanskje dette den aller siste barnekaka jeg laget til han, hvem vet?
Den falt  i smak i hvert fall. Mormor kom med Verdens beste, eplemuffins og fransk sjokoladekake med is  og syrlig røde bær saus laget  jeg også. Vi formet  trillet fra  bordet som seg hør og bør. =))

Hodet er bra igjen etter fallet. Jeg lå i en par dager og  tok det godt med ro. Takk for all omtanke  og klemmer. Jeg har mye lesing å ta igjen her nå så jeg haster videre til bloggrollen min.

Tudelu! =))