Bloggifisert og førr

Endelig etter tre dagers stillhet er det omsider liv i denne kjærringa igjen. To dager til ende feiring av 40 års dagen min er årsaken til ingen blogging og bloggebesøk, jeg har hatt huset fullt av venner i hele helga og de som ikke var her var på telefonen i tilleg. Ergo null nix pc tid.
Det har vært mildt sagt en fantastisk opplevelse å fylle 40 selv om jeg gruet meg veldig til det. I hodet mitt er det stadig ei lita ei som gruer seg til å fylle førr, hun har ikke insettt at hun har blitt det, lever i benektelse på at sådan stygt noget kunne ha skjedd,  hvilket jeg synes er fullstendig latterlig. 40 er jo bare et tall og siden jeg tok en slik artig test på facebook som fortalte meg at jeg stadig er 25 år, så er jeg salig fornøyd. Det er nemlig huet som teller.

I påvente av at første gjest ankom fra Bergen på Fredag sprang jeg rundt i huset som var bloggifisert så det sang etter med kameraet og knipset.

Bloggifisering er noe som er føyset litt av hos noen ikke interiørbloggere. For en hagetulling/elendig husmor er det derimot det mest geniale som er oppfunnet. Skal man blogge må man ta seg litt sammen, ergo blir i det minste et lite  hjørne av huset "bloggifisert"  hver gang man skal blogge.
Hva vil det si å bloggifisere egentlig?
Det blir som å skjule de siste 20 åra av de førr.


Hårfarge( man har da selvsagt  hverken grå hår eller hybelkaniner!)

Negelakk ( kaffeflekker på bordene og eventuelle sørgmodige negler forsvinner)

Push up bh( gardinene og putene blir rista og hengt "rett" )

Hold in styrømpebukse( alt rotet blir gjemt vekk i en tilsynelatende til å sitte på puff, den er der dog egentlig bare for at det skal være mulig å rydde  på fem sekunder)

Siden undertegnende er petimeter når hun først kommer i gang er nå alle "puffer" tomme, ingenting  ligger skjult bak lure ting og alt er rent. Fra inners til ytterst. Man kan si det slik at huset fikk gjennomgå en grundigrensende spa behandling. At undertegnende nå er blitt så gammel at hun nå kjenner på at hun nok burde selv hatt den spa behandlinga på grunn av all ekstrem bloggifiseringa av huset er en annen sak.
( Kjære søte samboeren min hører du, siden jeg  ikke har fått gave av deg enda , så ønsker jeg  meg ekstremt mye spa og massasje nå altså!!!) 

I ni dager til enda har jeg ryddet og vasket hus. Det er strøkent. En høyst unaturlig ting å føle på for meg. Derfor jeg er så glad for at bloggifiseringen ble oppfunnet. For husmødre uten husmor gen er interiørblogging akkurat det som skal til for å dra meg i øra. Jeg sprang fra et rom til et annet i fire dager og  flyttet på ting, gikk aldri tomhendt, slik gikk det til at plutselig var alle eiendelene på det riktige rom. Så begynte jeg  å sortere alt. Badet tok en hel dag. hvem i hulesete trenger 50 negelakk, en fra 1998 til og med(!) den iz-no-more nå.  Alle skuffer og skap, krinkler og kroker ble ryddet. Det er så ryddig at jeg nesten blir kvalm av meg selv her.

Det føles dog veldig godt. Alt jeg må gjøre før det store 40 familie slaget her nå er å vaske gulv. Wt...?!?
Så merkelig. Bare det???! Tenk å bare kune ringe  "hei familie kaffeselskap her på Torsdag klokken...... "
Vel vitende  om at alt som må til er å bake en kake og vaske gulv. ( høøøøh?)
Utopi, som faktisk er realistisk her nå.

Etter at ryddinga var vel over ble alt vasket. Når alt var vasket begynte jeg å stæsje hus. Laget nye bilder til veggene også. Det var så snevert her og der. Nå har gamle tegninger og nye små kunstverk kommet på plass opp og frem fra de støvede hjørner igjen. Siden hjørnene ikke var støvet lenger så hadde de jo heller ikke noe der å gjøre liksom.

Det måtte omøbleres på veggene  uansett. En vegg var vekk det medførste domino effekt så nå har ting skifta plass både her og der, bortsett fra min elskende ramme vegg da. ( hvilket mormor synes  ikke noe om at jeg  ikke skal ha bilder i rammene. tsk tsk.... ;o)  )

Kjøkken oppussinga ga nye kameravinkler å prøve seg på.

Nye møbler var også kommet i hus og måtte foreeviges.

Og kjøkkenet måtte knipses litt mere det også... Jeg tar meg stadig i å bare gå utpå der  og stå å se, kan nesten ikke tro mine egne  førr- øyne. Har jeg grå stær eller no, jeg må se syner.. Neida. Jeg har splitter nytt kjøkken!

Det  kan hende man føler det litt som at trapper blir tunge og speil ikke er det elt store når man fyller førr. Jeg er ikke der. Jeg er  bare strålende fornøyd med at "intelligente" bher og strømpebukser finnes, at jeg nå finner igjen consealerene mine og at jeg selvsagt har farget håret igjen.

En helt fantastisk feiring, med gode venner som fikk meg til å føle meg som ten million stars er over. Jeg skal stadig vekk være ten million stars, men jeg må bare ha kaffen min om morran først. Et gedigent slengkyss til alle som gratulerte meg på Lørdag. Det var voldsomt til action på facebook. Jeg rakk ikke å svare så mye fordi jeg jo hadde gjester, så på sin plass er et gedigent rungede Tusen takk!

Hilsen førr, smellfin, ryddig,vakker og bloggifisert. 

Please use the translator this time. :)