Synes så tydelig nyttårsaften var i går, men i følge kalenderen er 4 dager siden.
Synes det var for en liten uke siden jeg herjet med såpevann og rydding til jul,
og influensaen vel den hadde jeg da i forrige uke vel?
Synes så tydelig å huske jeg fylte 35 for en par måneder siden. Vennefest og tømmermenn, vel de siste forsvinner da sjeldent fort nok.
Jeg synes så tydelig jeg hadde 30 års dag i sommer. Med hele familien på besøk og mormor som klappet meg på kinnet og sa. Jaja Line-Cathrin, så har du blitt voksen du også.
Jeg så verden med mine lekne øyne. En framtid med barn som var tenåringer var så fremmed at jeg tenkte aldri på en slik fremtid engang.
Jeg danset gatelangs på sene sommerkvelder når solen var på vei opp.I høyhælte sko og den lille svarte på.
Barn og hus, hvem trengte vel det, når regnet glitret i Trondheims brostensbelagte gater som diamanter, og duften av syriner fikk meg til å føle meg for evig ung. 25 år det var man jo for evig.
En eller annen gang skjeddet det noe. Tiden fikk syv milsstøvler. Barn,hus og mann kom helt av seg selv. Tenkte ikke over det.
Det var jo bare lyckliga gatan det.
Husker podens tannlause smil, med lanobobler på hodet i hans blå badebalje.
Hans første ord,bortsett fra nei og mamma vel og merke.. Yys, yys, som han ropte i vill glede, mens han sto i mormors sofa og trykket på lysbryteren gang på gang. Sirompa og godhjerta med Thomastoget body og strømpebukse med gule biler på. Yys,yss...
Han begynte på skolen i høst.
Ehm, vel og merke ungsomskolen.
Fri og bevare meg vel! Det var da visserligen i går han gikk med oransje skolesekk i første klasse vel??
Nei forrsten det var jo når jeg var 32 det. Jammen det var jo i går. Jeg insisterer!!
La gå da.Han er blitt litt større.
Men bare bittelitt altså.
Noe sier meg at jeg husker feil her og. Han ser da visserligen ikke slik ut lenger? Han har da blitt lenger, ja lengre enn meg. Skal det liksom være et bevis på noe jeg ikke vil innse??
Flørte med jentene. Nei gud forby. Min lille gutt gjør da ikke slik. Og jentene har høye hæler. Nei vettu hva...
Det er da jeg som skal flørte og spankulere rundt på høye hæler.
Noe annet er da utenkelig.
Okey Jeg innrømmer det. Jeg må innse det.Jeg er ikke 25 lenger.
Poden går i åttende.Jeg har hus,bil og mann, to bonusbarn og poden. Jeg har en verden full av lykke som ikke kommer i høye drinkglass eller som lange blikk etter han der uvinnelige "høye mørke"
Største bonusbarn blir myndig til sommeren, og poden min på bildet over her, Ja han snakker som en bamse er 173 cm og har mørke fjun på overleppa. Jeg rekker han bare til nesa. Og han ler og kaller meg lave-Line. Sååå morsomt.
Kansje i "fem minutter" til er jeg like høy som han på høye hæler.Men det varer ikke lenge.
Ånei, årene går de. Ubønnhørlig. Snart 39. Gruer meg. Latterlig,ja jeg vet. Enda mere latterlig blir jeg vel om ett års tid når jeg fyller 40.
Jeg får trøste meg med at de høye hælene er nye av året og får meg til å føle meg som 25 igjen.
I alle fall kan jeg innbille meg det. ;-)
Jeg har ett nytt års løfte til meg selv. Til tross for at tiden går så skal jeg aldri slutte å føle meg som 25.
:) godt skrevet! Jeg pleier å si at jeg gjerne kunne vært yngre, men da ville jeg også ha hatt den livs erfaringen som jeg har nå. Førti er ingen alder :D har vært det noen år og det er helt ok. ;) Du har en flott gutt det ser jeg.
SvarSlettKlem Merethe
He-he...det gjør du ikke heller! Det eneste triste (for egen del) er at hjerte og sinn vipper mellom 20-25, mens speilet sier 130, så ikke rart man stadig får sjokk og ikke liker speil mer.
SvarSlettKjempefint innlegg som er veldig gjenkjennende og artig å lese, og om det er noen trøst fyker livet like fort forbi her sør.
Koselig å se bilde av sønnen din også, en ordentlig flott gutt! :)
Endelig har jeg fått deg inn på bloggrollen og da er det mye lettere å holde meg oppdatert. Rart jeg ikke har tenkt på det før ;-)
Kjenner meg igjen i det innlegget her ja ;) Syns ikke det er lenge siden ungene mine var små, men nå er de på forunderlig vis blitt 22 og 18 år! Men vet du, jeg syns det var godt å bli 40 jeg :D Endelig "voksen" liksom. Mer sikker på seg selv, mer livserfaring, bryr seg ikke så mye om hva andre mener, man blir ikke avfeid som ung og dum.. Noen fordeler er det :) Nei, alder er bare ett tall! Så fortsett å føl deg som 25, men vær glad for erfaringene du har fått som "alderstillegg" :)
SvarSlettAplaus, aplaus!!! Skikkelig bra skrevet...når du nevnte brusteiner å høye heler ble jeg raskt transpotert til min egen ungdom...(forrige uke!)
SvarSlettKos deg med dine 39 å Velkommen etter inn i 40 åran skal du være ;o)=
Et fantastisk flott innlegg.. utrolig bra skrevet... og dette kan vi nok gjennkjenne oss i flere av oss..
SvarSlettmine sønner vokser meg over hodet også.. bare den ene nå som er litt lavere enn mamma... hihi..
Men sånn er livet..og vi blir eldre på kalenderen men i hodet e rvi fremdeles 29 ..er vi ikke..
ha en fin fin dag =))
Klemmer
Hei
SvarSlettJeg så at du hadde laget et nytt innlegg i gårkveld etter jeg kom hjem fra jobb,men bestemte meg for og vente til i dag for og lese det.
Å det angrer jeg ikke på.
For et festlig innlegg.Så godt skrevet. Det her fikk dagen min til og starte med et smil om munnen.
Vet du,jeg for kort på bursdagen min hvert år i fra dattra mi hvor det står:Gratulerer med 29årsdagen i år igjen:))
Ha en super fin dag,det skal jeg ha
Klem Synnøve