Onsesvollen en sliten perle men vakker likevel

Siste helga  i sommerferien. Hva gjør  man jo man tar en fullstendig time out  og reiser  på hytta.
Vi tok over hytta etter min svigermors bortgang  i fjor. Det  har  kun vært oss som har stelt med plassen de siste ti årene så det var lett  å ta over slik sett. Det var  liksom vårt allerede.
Hytta er svært gammel. Dvs  plassen Onsesvollen som det heter er  nevnt bygdebøkene allerede  på 1600 tallet. Rett nedenfor hytta  ligger restene av den opprinnelige setra. Kun grunnmurene står  igjen. Men de er godt dekt med vegetasjon.
Hytta vi bruker i dag  er bygd opp rett før andre verdenskrig  men inneholder gamle deler fra gammelstra. Blandt annet en dør med to speil. I speilene er det  malt vaser med blomster. Vakkert.
Jeg  husker  godt første gang gemalen skulle vise meg  hytta. Nå  må du ikke bli skremt sa  han. Den er veldig gammel og slitt. Og det  var den. Rett  og slett nedsarva. Med alvorlig sykdom i familien i mange pr hadde  ikke hytta fått den pleien den trengte. Og etterpå prøvde vi så godt vi kunne  å redde den. Ny kledning, isolering og en del utskifting av dragere. Godt var det for jeg tror ikke huset ville stått  i dag  hvis vi ikke  hadde tatt affære. Det er stadig mye  å gjøre med eksteriøret også. Men den ser flott  ut nå i forold til når jeg så den første gang. Utrolig  hva  nye vegger gjør.

Når vi rev den gamle kledningen fant vi mye snedig inne i veggene. Kongler bundet sammen og tråden de var bundet sammen med  hadde en eller to eller tre knuter  mellom konglene. Disse lå plassert over vindu eller dør åpningene. Vi kjenner  mye folk i bygda for vi har slekt der. Og en av disse gubbene kunne fortelle oss det at i bygdebøkene står det  mange snedige  historier om Onsesvollen.
Den gang settra  enda var  i drift så skulle hu stor kari og budeiene henens  opp til seters med buskapen tidlig  på våren.
Når hu stor Kari kom inn på stua  bråsnudde  hun. Midt  på  stue gulvet  hadde vettene glemt igjen et linne. Et linne er slikt som de brukte for å reive ungene med.
Historien forteller da så at de måtte gå tre ganger rundt hytta  i hver retning mens de korset seg. Når de gikk inn igjen var  linnet borte.
Det er utrolig artig  å ha ei hytte med slik historikk.

Til venstre  på bildet vises  det godt hvordan tilstanden på hytta var  over det hele første gang  jeg så den.  Vi har svært mye  igjen å gjøre.


Før mens gemalen var liten sto det en enorm vedfyrt komfyr der inne. Og all soten og røyken hadde satt sine spor i veggene de var svært  mørke. Det gikk faktisk ikke ann å lese der inne.
Nå er veggene blitt lyse og alle de gamle vakre møblene kommer til sin rett. Vi har svært mye  igjen. Ja  jobben er faktisk så å si nettopp påbegynt. Men vi gleder oss og fryder oss med  å pusle  og stelle med  hytta.
På tiden bestefaren kjøpte hytta  på 50 tallet var ikke slike gamle bondemøbler stort verdt. De var billige  møbler, funksjonelle  men ikke så mye mere enn det.
Når gemalens bestefar kjøpte hytta var det ikke stort med møbler der. Så kråskapet ble bært  langt for å komme frem til hytta. Det  var langt til veien den gang. Vi antar  også at skapet mistet toppen og bena i samme vaset på grunn av  lav takhøyde inne i huset.
Glade er vi i dag for at slike møbler var lite verdt den gangen. For nå kan vi glede oss over gamle erverdige møbler. Slike gir stemning og hygge.
Det kommer sikkert flere hytte innlegg. Det er en fryd å stelle der når det er så mye pent å stelle med.
Og  noe som helt  klart skal skiftes ut, som feks disse stolene her.

Taket er  ikke ferdig malt enda. Men sjekk drageren er ikke den fin da. Den ble grundig vasket så masserte  jeg  inn et tynt lag  med olje heftgrunn. Synes det ble  pent, treverket vises stadig  men møkka og brente flekker forsvant.

kråskapet fra forrige innlegg “brettet ut”. Det står åpent når vi er der. jeg  liker  å se  på –skjær pent av  osten- fatet, de gamle koppene  og så er det også lett å finne vindunken som alltid står  her. ;-) Bildet  på veggen er av dengang kronprins Olav  og kornprinsessen Martha. Herlig bilde synes  jeg. Den utskjærte tingesten siden av  et fabeldyr er spikket til av gemalens gammel onkel. 


Bordet er  også svært gammelt. Første gang  jeg kom opp var det dekt med to voksduker som hadde grodd inn i hverandre og inn i bordet. Usj! Hytta  hadde vært lekestue for gutteturer en stund. Etter mye skraping og vask kom det også fram slik det skal være. Og er i dag  en koselig spiseplass. Dette bildet er tatt før vi malte.


I taket kan det  lett sees hvor mørk hele hytta var.
Den gamle døra. På grunn av  plassmangel er den dessverre halveis gjemt bak slagbenken. Men med tid  og stunder håper vi på å få utvidet  litt slik at døren kommer til sin rett. da som dør inn til et nytt sovekammers. =)
Slagbenken i seg selv  er jo også vakker. Den angir farve temaet for  hele  hytta synes  jeg. nei jeg  har slett  ikke tenkt å male den fordi solene  og en del andre smpting er også malt i denne farven. Det er bedre  å jobbe  med det en har da. Dessuten synes  jeg  ikke alt skal være hvitt på hytta.
Madrasseb på benken venter på nytt trekk. Nå  ligger det et retro brunt og oransje trekk der fra Ola påls tia. ( skrekk!!! )Et fleece  pledd fra Ikea skjuler styggedommen i mellomtiden frem til jeg finner  ut hva slags trekk jeg skal ha der.

Kjøkkenkroken som slettes ikke er  mye til kjøkken. Vi har  nettopp revet  ned veggen og skiftet vidu. Men om ikke så alt for  lenge kommer det en kjøkkenbek foranvinduet der. og  nå skal vi også ha en vask der. Gleder meg til å slippe å vaske opp i plastikk baljer. Vann er  ikke  innlagt  i hytta så her er det  nøysomt og det  kommer det til å fortsette  å være.
Ei hytte skal være ei hytte. Ikke enebolig  nummer to. Noen i familien vår har det. Uansett  hvor  mye  hygge og  kos de  klarer å lage det/ bli aldri bli som ei skikkelig  hytte for meg  når det er oppvaskmaskin og varmekabler  i alle gulv.

Jepps  mye  igjen å gjøre  men jeg gleder meg til det. veien blir til mens du går heter det seg. Og det stemmer. og enda bedre blir det  jo når  man kan kose seg  med å fiske plukke sopp og kose  med kattene som leker og storkoser seg  på hyttetunet.
Tudelu!